"Snakk om det"

Produktinformasjon

Beskrivelse

Velkommen til Mestringsportalen og samtale-verktøyet "Snakk om det» Denne portalen er et tilbud til lærere i ungdomsskole og videregående skole. Ressursene er utviklet av psykologspesialister og helsesykepleiere fra Institutt for psykologisk rådgivning (IPR) i samarbeid med ressurser fra RKBU Vest og VID Vitenskapelige høyskole. Her finner du kunnskapsbaserte filmer med tilhørende ...

Læremidler

Viser 12 av 12 læremidler

"Snakk om redsel"

Filmserien «Snakk om redsel» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet bekymring, uro og redsel. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bla. sosial uro, menneskefrykt og prestasjonsangst tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om bekymring, uro og redsel belyser følgende temaer: BRA Å VÆRE REDD Denne filmen handler om at det innimellom kan være bra å være redd. Dette fordi frykt fungerer som kroppens innebygde alarmsystem, designet for å beskytte oss mot farer og holde oss i live. Selv om redsel føles ubehagelig, har følelsen en viktig, funksjon som hjelper oss å vurdere risiko og ta forholdsregler. FRYKT FRA FORTIDEN Denne filmen passer ekstra godt for grupper og individuelle samtaler med ungdom som har opplevd traumer som vold, overgrep og omsorgssvikt, men er nyttig for all ungdom. REDSEL FOR FREMFØRELSER Denne filmen passer for grupper og individuelle samtaler med ungdom som gruer seg til fremførelser. Stress rundt å snakke foran andre oppstår når frykten for å bli vurdert blir så stor at den hemmer evnen til å prestere eller skaper betydelig ubehag før, under eller etter en prestasjon, som for eksempel en prøve, framføring eller konkurranse. Veldig mange av oss er redde for muntlig fremføring. Ikke fordi det er farlig, men fordi vi blir redde for å dumme oss ut mens andre ser på. UKOMFORTABEL I SOSIALE SAMMENHENGER Denne filmen passer godt for grupper og individuelle samtaler med ungdom som er sosialt utrygge, gruer seg til sosiale situasjoner, eller kjenner seg ukomfortabel og usikker. Mange har en frykt for å dumme seg ut eller å bli dømt av andre. Det kan føles som om alt man sier eller gjør blir overvåket. Mange som har sosialt utrygge gruer seg til å være i fokus, unngår folk og sosiale situasjoner, overtenker hva andre tenker om dem, og kan få kroppslige reaksjoner som skjelving eller hjertebank. Filmserien "Snakk om redsel" er en del av "Snakk om det"-konseptet som totalt består av 48 filmer til bruk inn mot temaet folkehelse og livsmestring

"Snakk om sinne"

Filmserien «Snakk om sinne» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet frustrasjon og sinne. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bla. urettferdighet, grenser og grensesetting tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om frustrasjon og sinne belyser følgende temaer: SUNT SINNE OG DET Å SETTE GRENSER Denne filmen passer for grupper og individuelle samtaler med ungdom, og viser dem hvordan selvhevdende sinne kan uttrykkes. Når noen er selvhevende sinte og setter gode grenser snakker de ofte om seg selv, og egne opplevelser og behov fremfor å utelukkende anklage og avvise andre - slik det ofte er med kamuflasjesinne. Løft gjerne frem dette perspektivet i samtalen. KAMUFLASJE-SINNE Denne filmen passer godt for grupper og individuelle samtaler med ungdom som har et vanskelig forhold til følelsen sinne eller som har aggressiv atferd. SKJULTE FØLELSER OG BEHOV UNDER SINNE Denne filmen passer ekstra godt for grupper og individuelle samtaler med ungdom som ofte uttrykker sinne som er uforståelig for andre, og som synes det er vanskelig å uttrykke sårbare følelser. I filmen får dere se en ungdom uttrykke aggresjon mot en kompis, men egentlig er han trist. Sinnets funksjon i denne situasjonen er å ta bort tristheten. Problemet er at viktige emosjonelle behov er knyttet til tristheten. Tristheten er i denne situasjonen en nyttig følelse. Tristheten sier: Hun er viktig for meg og jeg er redd for å miste henne. Ofte trenger vi nærhet og trøst når vi er triste, mens sinne skyver andre bort. SINNE OG TÅRER Denne filmen passer ekstra godt for grupper og individuelle samtaler med ungdom som har et vanskelig forhold til følelsen sinne, og som synes det er vanskelig å ha aksept for eget sinne – slik at det blir vanskelig å ha og uttrykke. Filmserien om sinne er en del av "Snakk om det" serien som totalt består av 48 filmer om temaet folkehelse og livsmestring

"Snakk om kjærlighet"

Filmserien «Snakk om kjærlighet» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet omsorg, empati og medfølelse. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bla. vennskap, utenforskap og mobbing tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om empati og kjærlighet belyser følgende temaer: FORELSKELSE Denne filmen handler om forelskelse og at det kan være skummelt å vise hva man føler. Den belyser også smerten som kan oppstå når man blir avvist av den man er forelsket i. SKEIV KJÆRLIGHET Denne filmen handler om å finne ut hvem man er seksuelt tiltrukket av og skeiv kjærlighet. Noen ganger kan det føles forvirrende og usikkert. MEDFØLELSE Denne filmen handler om å stille opp for andre, om å bry seg og være et godt medmenneske. Spesielt det å kunne stille opp for andre når de har det vanskelig og skammer seg over noe SELVMEDFØLELSE Denne filmen handler om å kunne gi seg selv egenomsorg, spesielt når man føler seg ensom eller mislykket Serien om kjærlighet er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring

"Snakk om tristhet"

Filmserien «Snakk om tristhet» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet tristhet, sorg og nedstemthet. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bl.a. mobbing og skolevegring tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om tristhet belyser følgende temaer: SORG (Tap av en nær relasjon) Denne filmen handler om en sunn og hjelpsom form for tristhet - sorg. Vi sørger både når vi mister personer, kjæledyr og gjenstander vi er glade i, eller når vi opplever tap av funksjoner, posisjoner, muligheter eller relasjoner. Det er også vanlig å kjenne på sorg over en tapt barndom eller en vond periode eller hendelse i livet. Vi sørge også når vi ser at andre vi bryr oss om har det vondt. KJÆRLIGHETSSORG (Når et forhold tar slutt) Denne filmen handler om en i utgangspunktet sunn og hjelpsom form for tristhet - kjærlighetssorg. Samtidig har kjærlighetssorg en tendens til å kunne gå over i noe mer destruktivt, gjennom å bli altoppslukende eller ved å bidra til at selvbildet får en knekk. Det er viktig at voksne tar ungdoms kjærlighetssorg på alvor. Den er ekte, det gjør vondt og noen ungdommer kan i verste fall få suicidale tanker eller gjøre selvmordsforsøk i kjærlighetssorgen. Det er derfor viktig at den ikke bagatelliseres og behandles som uviktig, en overdrivelse eller overdramatisering. VEDVARENDE TRISTHET (Når det er tungt over tid) Denne filmen handler om en type tristhet som ofte ligger der som en grunnstemning i oss. Mange kan kjenne seg tung, tom eller nedfor over tid, uten å ha én tydelig grunn. Da sitter man gjerne igjen med en følelse av at man ikke forstår hvorfor tristheten er der. Mange ungdommer opplever dette spesielt om morgenen, før dagen starter og før man rekker å distrahere seg. Filmen viser at tristhet ikke alltid kommer av én konkret hendelse, men kan være summen av mange belastninger over tid, som uro hjemme, følelsen av å ikke strekke til, ensomhet eller lav selvfølelse. Når tristhet varer lenge, kan den også oppleves som tomhet eller meningsløshet. TRISTHET OG TÅRER (Når følelsene sitter utenpå) Denne filmen handler om det å være lettrørt, og om hvordan tårer noen ganger kan dekke over andre følelser og skape misforståelser i samtaler. For noen kan det kjennes som om tårene står i veien og gjør det vanskelig å kommunisere tydelig. Det er to ulike fenomener, men de henger ofte sammen hos dem som lett reagerer med tårer og tristhet. Vi har alle ulike emosjonelle stiler. Noen blir raskere og mer synlig følelsesmessig aktivert enn andre. Tristhet med tårer er en av de mest uttrykksfulle følelsene vi har, så det er ikke rart at ungdom som gråter lett, både selv og i møte med andre, kan oppleve det som plagsomt. Serien om tristhet er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring

"Snakk om skam"

Filmserien «Snakk om skam» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet skyld og skam. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bl.a. identitet, selvfølelse og ansvar tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om skyld og skam belyser følgende temaer: SKYLD (Når man har gjort noe galt) Denne filmen handler om skyldfølelse – og om forskjellen mellom skyld og skam. Skyld handler om handling: Jeg gjorde noe dumt. Skam handler om identitet: Jeg er dum. Skyld kan være en sunn og viktig følelse. Den hjelper oss å ta ansvar, si unnskyld og reparere relasjoner når vi har såret noen. Skyld viser at vi bryr oss om andre og om fellesskapet vi er en del av. Men hvis skyld får utvikle seg til en følelse av at jeg er feil som person, kan den begynne å spise av selvfølelsen. Da handler det ikke lenger om det vi gjorde, men om hvem vi tror vi er. Filmen inviterer til refleksjon rundt forskjellen på å gjøre en feil og å være feil – og minner oss om at vår verdi ikke forsvinner selv om vi dummer oss ut. SKAM FRA FORTIDEN (Når gamle sår trigges) Denne filmen handler om skam som sniker seg inn som følge av vonde erfaringer fra fortiden. En følelse av å være feil, stygg, for mye eller ikke god nok, som ofte har røtter i tidligere erfaringer. Gammel skam kan trigges i situasjoner som egentlig er helt vanlige, men kroppen reagerer som om man er tilbake i noe vondt fra før. Det kan handle om tidligere mobbing, kommentarer om kropp, sammenligning med søsken, eller følelsen av aldri å strekke til. Når gammel skam aktiveres, handler det sjelden om det som faktisk skjer her og nå. Det handler om et gammelt sår som fortsatt påvirker selvfølelsen. Filmen inviterer til refleksjon rundt hva som gir et menneske verdi, og om verdien vår kan være større enn kropp, prestasjon og andres kommentarer. SKAM OG SELVKRITIKK (Når identiteten får en knekk) Denne filmen handler om problematisk skam og en skampreget identitet. Det betyr at skammen ikke bare handler om en enkelt hendelse, eller om noe vi gjorde, men om hvem vi opplever at vi er. Når en følelse aktiveres i oss, prøver vi alltid å forstå den og skape mening. Ved sterk, problematisk skam blir meningsdannelsen ofte noe i retning av: «Det må være noe grunnleggende feil med meg.» Selvkritikken springer ofte ut av skamfølelsen, men den bidrar også til å forsterke og opprettholde skammen over tid. Når vi hører at noen er svært selvkritiske, kan det derfor være et tegn på at skam er aktivert. For noen blir skammen så omfattende at den gradvis blir en del av identiteten. Den indre kritikeren kan i slike tilfeller være en internalisert stemme fra tidligere erfaringer, som en kritisk forelder, mobbere eller andre som har gitt negative budskap om hvem man er. Når vi skammer oss, får vi ofte lyst til å synke ned i jorden og forsvinne. Å STÅ OPP MOT SELVKRITIKEREN (Veien tilbake til en trygg identitet) Denne filmen handler om problematisk skam, skampreget identitet og hvordan vi kan finne veien tilbake til en trygg identitet via å stå opp mot den indre kritikeren og praktisere selvmedfølelse. For at vi skal føle oss trygge i oss selv, trenger vi å føle aksept for den vi er. En person som skammer seg trenger aksept, validering og normalisering. Filmserien om skam er er del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring

"Snakk om motivasjon"

Filmserien «Snakk om motivasjon» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet motivasjon og engasjement. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som ansvar, forpliktelse og disiplin tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om motivasjon og engasjement belyser følgende temaer: MANGLENDE MOTIVASJON (Likegyldighet og initiativ-løshet) Denne filmen handler om mangel på nysgjerrighet, interessere og motivasjon. Uten en indre drive og motivasjon er det vanskelig å få til modning, utvikling og vekst. Iver, entusiasme og indre drive er derfor en viktig følelse, men som ofte uteblir av ulike grunner. Iver og interesse er tett knyttet til læring, og er dermed den viktigste følelsen å jobbe for å aktivere i skolen og på andre læringsarenaer. Når vi kjenner indre motivasjon, tar vi ansvar for egen læring og vekst, ikke fordi noen maser, men fordi vi vil videre selv. Uten iver og indre drive stopper utvikling. Men med iver skjer det bevegelse. Filmen viser kontrasten mellom å vente på å bli dratt i gang, og å ta et lite initiativ selv. SKAPE MOTIVASJON (Om å komme i gang) Denne filmen handler om hvordan vi vekker nysgjerrighet, interesse og iver. Typiske ting som aktiverer iver er noe nytt, noe ukjent, et ubesvart spørsmål, en overraskelse, en utfordring, eller når vi lurer på om vi kan klare det som vi finner interessant nok, som berører våre egne interesser. Men det går også an å jobbe frem iveren med et nokså flatt utgangspunkt. En måte å gjøre det på er å begynne sakte, men sikkert å gjøre en aktivitet, motvillig. Ofte kommer iveren når vi starter og ser at vi får til litt, og vil gjøre enda mer og se hvor mye vi rekker på en viss tid eller hvor mye vi er i stand til å klare, mentalt eller fysisk. Motsatt dropper iveren/interessen om motbakken blir for bratt, eller vi opplever at det vi gjør forblir kjedelig og lite stimulerende. OM Å OPPRETTHOLDE MOTIVASJON Denne filmen handler om hva som skal til for å opprettholde motivasjon over tid slik at man klarer å fullføre påbegynte prosjekter. Bla. så viser filmen viktigheten av å la seg inspirere og begeistre av noe. Om å oppsøke noe som kan vekke og opprettholde nysgjerrighet, lidenskap, entusiasme og begeistring. Om viktigheten av å ta ansvar for egen motivasjon og eget engasjement istedenfor å bare bli værende passiv og initiativløs. Og om viktigheten av lærere som gir elevene valgmuligheter, involvering, medvirkning, samt opplevelse av mestring og tilhørighet OVERIVRIG (Når engasjementet blir for mye) Denne filmen handler om hvordan iver noen ganger gjør oss ensporet eller masete på en måte som går ut over andre grunnleggende behov og relasjonell kontakt. Hyperfokus kan vise seg som overdreven trening, ekstremt fokus på skole og prestasjon, å forsvinne inn i spill, eller å bli oppslukt av konspirasjonsteorier og andre tankespor. Tendensen til å bli overivrig finnes i oss alle, men i ungdomsårene, når identiteten er under utvikling, kan den være ekstra tydelig. Noen blir også overivrige på en slik måte at de tar opp mye plass og dominerer sosialt samspill mer enn at de går inn i hyperfokus. Det får vi se et eksempel på i spillscenen. Serien om motivasjon er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring

"Snakk om ensomhet"

Filmserien «Snakk om ensomhet» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet ensomhet. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bl.a vennskap, utenforskap og mobbing tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klasserommet med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om ensomhet belyser følgende temaer: HJELPSOM ENSOMHET (Når alene-følelsen får oss i bevegelse) Det finnes flere ulike former for ensomhet. Denne filmen handler om en sunn og hjelpsom form for ensomhet. Det kan være vondt å savne en bestevenn eller en kjæreste i livet sitt. Samtidig kan selve ensomhetsfølelsen være viktig og nyttig. Den gir oss informasjon om at vi trenger flere nære relasjoner, og kan motivere oss til å handle på måter som øker sannsynligheten for å få det vi trenger. Å ta initiativ og åpne seg for andre innebærer risiko. Det kan gjøre vondt å ikke lykkes i forsøkene sine. Likevel er alternativet ofte verre. Hvis vi slutter å prøve, eller lukker oss for invitasjoner fra andre, risikerer vi å bli stående alene over tid. Filmen viser hvordan ensomhet kan fungere som en drivkraft for endring, handling og nye relasjoner. DESTRUKTIV ENSOMHET (Når vi trekker oss tilbake og gir opp) Denne filmen handler om destruktiv ensomhet; ensomhet som har vart over tid, etter at man har prøvd å få til tilhørighet og nærhet, men gradvis mistet troen på at det nytter. Dette er ikke en ny eller akutt situasjon, men en tilstand som har utviklet seg etter gjentatte erfaringer med utenforskap eller manglende betydning for andre. Destruktiv ensomhet kjennetegnes ofte av følelsen av å ikke være viktig for noen. Over tid kan dette føre til håpløshet, tilbaketrekning og strategier som ikke hjelper personen videre. Mange slutter å ta initiativ, får økt fravær eller bruker ulike måter å dempe ubehag på, som unngåelse eller rus. USYNLIG ENSOMHET (Å føle seg alene sammen med andre) Denne filmen handler om å føle seg alene selv om man er sammen med andre, har venner eller er i et forhold. I filmen kaller vi dette usynlig ensomhet. Denne typen ensomhet henger ofte sammen med tidligere erfaringer. Mange har lært seg, tidlig eller over tid, å beskytte seg mot å bli såret eller forlatt. Derfor oppleves ikke denne ensomheten som hjelpsom. Den gir sjelden motivasjon til å gjøre noe som faktisk reduserer ensomheten. I stedet tyr man ofte til gamle, automatiske strategier. Noen holder igjen følelsene sine og slipper ikke andre helt inn. Andre kan bli mer pågående, fordi de er redde for å bli oversett eller valgt bort. ANDERLEDES OG ALENE (Når utenforskap setter seg i identiteten) Denne filmen handler om ensomhet knyttet til det å være alene, selv om man i mange situasjoner opplever trygghet så lenge man er sammen med én god venn eller en liten vennegjeng. Dette er ofte typisk for ungdom som opplever seg selv som litt annerledes, utenfor normen eller ikke helt som «de andre». Én trygg relasjon, eller et lite fellesskap, kan være nok til at det stort sett er mulig å være seg selv. Når denne tryggheten ikke er til stede, kan følelsen av å ikke passe inn bli sterk og kroppslig. Filmen viser hvordan utenforskap og mobbing kan oppleves særlig vondt når man står alene, selv om de samme situasjonene kan være lettere å tåle, og til og med bidra til en identitet man er stolt av, når man er sammen med sine egne. Små kommentarer, blikk og fnising kan da forsterke opplevelsen av å være annerledes og alene. Serien om ensomhet er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring

"Snakk om stress"

Filmserien «Snakk om stress» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet press og stress. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som perfeksjonisme, people-pleacing, sammenligning og SoMe tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om press og stress belyser følgende temaer: RELASJONELT STRESS (People-pleasing - Om å ville gjøre alle fornøyde) Denne filmen handler om relasjonelt stress, der ungdom kan drives av et sterkt behov for å være til hjelp og ikke skuffe andre. Stresset handler ikke bare om å ha for mye å gjøre, men om manglende grensesetting og selvomsorg, kombinert med høy indre ansvarsfølelse og høye forventninger til seg selv. Dårlig samvittighet kan oppstå selv uten at noen klandrer en direkte, og oppleves ofte som selvpålagt. Samtidig kan denne samvittigheten henge sammen med at ungdommen har ressurser og kvaliteter som omgivelsene verdsetter og forsterker positivt. Over tid kan det da kjennes som om egen verdi ligger i å alltid levere på disse kvalitetene, og som om andre blir skuffet dersom man ikke gjør det. Når egne behov settes til side over tid, kan kroppen bli et sted der stress og behov for kontroll forsøkes regulert, for eksempel gjennom høyt eller lavt matinntak, trening, rus eller sterk overopptatthet av skole og prestasjon. Filmen belyser hvordan omsorg for andre i noen tilfeller kan gå på bekostning av omsorg for seg selv. PRESTASJONSPRESS (Perfeksjonisme og frykt for å mislykkes) Denne filmen handler om perfeksjonisme hos ungdom, der høye indre krav, frykt for å gjøre feil og behov for kontroll driver stresset. Stresset kan oppleves som nyttig og motiverende, og henger ofte sammen med ambisjoner, ansvar og ønske om å lykkes. Over tid kan dette føre til konstant indre beredskap, selvkritikk og belastning på både kropp og psyke. Filmen viser hvordan perfeksjonisme kan komme til uttrykk på flere arenaer, som skole, trening, kosthold og fritid. Den inviterer til refleksjon rundt å ta pauser, «bra nok», og hvordan man kan fange opp tidlige varselsignaler før stresset blir helseskadelig. SAMMENLIGNINGS-STRESS (Sosiale medier og følelsen av aldri å være god nok) Denne filmen handler om sammenligningsstress, der ungdom kontinuerlig vurderer egen verdi opp mot andres liv, prestasjoner og utseende, ofte forsterket av sosiale medier. Stresset er indre og vedvarende, og kjennetegnes av utilstrekkelighet, tankekjør og en følelse av å aldri være «nok». Filmen viser hvordan scrolling og sammenligning kan skape uro, tomhet og behov for regulering, for eksempel gjennom overspising eller andre strategier for å dempe ubehag. Filmen inviterer til refleksjon rundt hvordan sosiale medier påvirker selvbilde, relasjoner og psykisk helse over tid. UTBRENTHET (Når stress og press varer for lenge) Denne filmen handler om langvarig stress som har gått over i utmattelse og utbrenthet. Hos mange ungdommer bygger press seg opp over tid gjennom skolekrav, forventninger, relasjoner og belastninger hjemme, helt til kroppen til slutt sier stopp. Når stresset varer lenge, kan man oppleve tomhet, fravær, søvnproblemer og en følelse av å ikke orke mer, selv om man egentlig ønsker å fungere. Filmen viser at utbrenthet ikke handler om latskap, men om et nervesystem som har vært i beredskap for lenge. Samtidig peker den forsiktig mot at små, enkle ting – som bevegelse, frisk luft og støtte fra andre – kan være første steg mot å hente seg inn igjen. Serien om stress er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring

"Snakk om håp"

Filmserien «Snakk om håp» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet håp og fremtidstro. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bla. håpløshet, resignasjon, og nye begynnelser tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om håp og fremtidstro belyser følgende temaer: KORTVARIG HÅPLØSHET (Ved sykdom og kriser) Denne filmen handler om håp når livet ikke blir slik man hadde sett for seg. Noen ganger kan en diagnose, en krise eller en stor endring gjøre at fremtiden føles stengt, og håpet forsvinner. Filmen viser hvordan håpløshet ofte kommer i starten, når man tror at livet aldri kan bli normalt igjen. Over tid kan håp handle om å finne en ny måte å leve på, og om å oppdage at identiteten er større enn det som har skjedd. Håp betyr ikke alltid at alt blir som før, men at livet fortsatt kan romme mening, relasjoner og nye begynnelser. VEDVARENDE HÅPLØSHET (Når livssmerte varer lenge) Denne filmen handler om håpløshet slik den kan oppleves i depresjon. Når man har vært lenge i mørke tanker og håpløshet, kan det virke umulig å forestille seg at noe noen gang blir bedre. Filmen viser hvordan håpløshet ofte handler om utmattelse, tomhet og en følelse av at man ikke orker mer, snarere enn et ønske om å dø. Denne typen håpløshet kan legge seg som et nummende og beskyttende slør over andre vonde følelser, og er ofte et symptom mer enn problemet i seg selv. Veien ut handler derfor ofte om å få hjelp til å nærme seg den emosjonelle smerten som ligger under, i stedet for å stå alene i håpløsheten. I slike perioder kan støtte fra en trygg voksen være avgjørende, ikke gjennom raske løsninger, men gjennom tilstedeværelse og det å tørre å bli værende sammen med noen som ikke har det bra. Filmen inviterer til refleksjon rundt hvordan håp noen ganger begynner med at noen blir sittende igjen i mørket sammen med deg. FRA HÅPLØSHET TIL HÅP (Å våge å starte på nytt) Denne filmen handler om en type håpløshet som er sunn. Noen ganger holder vi fast i håpet om at noe skal bli som før; at en person kommer tilbake, at en situasjon skal endre seg, eller at smerten skal forsvinne raskt. Når vi klamrer oss til et håp som ikke lenger er realistisk, kan det gjøre sorgen og ventingen enda tyngre. Filmen viser at det å gi slipp ikke betyr å gi opp, men å begynne å frigjøre seg fra noe som gjør vondt å holde fast i. Å slippe taket kan åpne for ro, selvrespekt og et nytt håp, et håp som handler om veien videre, ikke om å gå tilbake EKSTENSIELT HÅP (Å finne håp i noe større enn seg selv) Denne filmen handler om eksistensielt håp: håp som ikke først og fremst kommer fra prestasjon, kontroll eller at ting løser seg raskt, men fra opplevelsen av at livet kan romme noe større enn det man klarer alene. Mange ungdommer kan kjenne seg slitne av å måtte bære alt selv, og kan lengte etter mening, trøst eller et anker utenfor egne ressurser. Filmen viser hvordan håp noen ganger kan finnes i fellesskap, natur, musikk, tro, eller bare i følelsen av at man ikke står helt alene i verden. Eksistensielt håp handler ikke om å ha sikre svar, men om å våge å håpe litt, selv når man ikke vet helt hva man tror. Filmen inviterer til refleksjon rundt hvor mennesker kan finne støtte og mening når livet føles tungt, og hvordan håp kan vokse frem gjennom ro, tilstedeværelse og noe som bærer. Serien om håp er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring

"Snakk om forakt"

4 filmer om temaet forakt vil tilgjengeliggjøres i løpet av høsten 2026 ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring Temaer knyttet til selvforakt og menneskeforakt vil stå i fokus. Herunder forakt for ulike livssyn, forakt for ulike tros-syn og ulike menneskegrupper. Temaer som intoleranse og arroganse vil bli filmatisert Filmene om forakt blir en del av "Snakk om det" serien som totalt vil bestå av 48 filmer og som i sin helhet vil være tilgjengelig innen utgangen av 2026

"Snakk om sjalusi/misunnelse"

I løpet av høsten 2026 vil det komme 4 filmer i "Snakk om det" serien som handler om sjalusi og misunnelse Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring

"Snakk om glede"

I løpet av høsten 2026 kommer det 4 filmer om temaet glede som er en del av "Snakk om det" serien Her vil vi løfte frem 4 viktige elementer som fremmer livsglede og samtidig peke på elementer som ofte stjeler fra oss gleden i hverdagen

Viser 12 av 12 resultater

Vil du ta i bruk tjenesten?

Produktinformasjon

Beskrivelse

Læremidler

"Snakk om redsel"

"Snakk om sinne"

"Snakk om kjærlighet"

"Snakk om tristhet"

"Snakk om skam"

"Snakk om motivasjon"

"Snakk om ensomhet"

"Snakk om stress"

"Snakk om håp"

"Snakk om forakt"

"Snakk om sjalusi/misunnelse"

"Snakk om glede"

"Snakk om redsel"

"Snakk om sinne"

"Snakk om kjærlighet"

"Snakk om tristhet"

"Snakk om skam"

"Snakk om motivasjon"

"Snakk om ensomhet"

"Snakk om stress"

"Snakk om håp"

"Snakk om forakt"

"Snakk om sjalusi/misunnelse"

"Snakk om glede"